Odderøyas Venner

Odderøyas venner logo liggende

HISTORIENE FRA ODDERØYA

Kanonene på Odderøya

Helt fra 1667 har det vært festningsverker på øya. I årene som fulgte varierte virksomheten mellom utbygging og forfall alt etter økonomi og den rådende politiske situasjon i Norden og Europa for øvrig.

Da anleggene ble nedlagt i 1872 fikk publikum adgang til festningsområdet. På slutten av det nittende århundre iverksatte man planene fra 1888 – 1891 ved at arbeidet med batteriet på Gleodden ble igangsatt i 1896 og fullført i 1897. Gjennomføringen av planene for Odderøya ble først fullført i 1904. Festningsverkene fikk betegnelsen «Odderøen og Topdalsfjordens befestninger,» men da anleggene på Odderøya var ferdige, ble navnet skiftet til «Kristiansand befestninger

1641-1800
Odderøen batteri. I 1667 ble det på Nedreberget (Lasaretthøyden) bygd to skanser av treverk. Dette var starten på det som etter videre utbygging ble benevnt Odderøen Fæstning. Bombefast krutt-tårn sto ferdig i år 1700. Anlegget hadde plass til 15 kanoner. Langs ytterkantene av fjellplatået var det en sammenhengende gråsteinsmur. Festningen ble nedlagt i 1796 for å gi plass for den planlagte karantenestasjonen. I dag er selve høyden med påstående bygninger vernet av Riksantikvaren.

Overberget batteri lå på Odderøyas høyeste platå, anlagt i 1690-årene. Stedet fikk senere navnet ”Utkikk”. Anlegget besto av en femkantet stjerneskanse og et kruttårn av gråstein. Vi vet at kong Fredrik IV inspiserte anlegget i 1704. Stjerneskansen ble ødelagt ved lynnedslag engang ut i 1700-årene.

Sydvestre batteri ble anlagt i 1690-årene og lå noe syd for nåværende Odderøya fyr. Det er usikkert om det ble utplassert kanoner i dette batteriet.

Nordvestre batteri, trolig etablert omkring år 1700 på Gamleberget (Kommandanthøyden). Det er få opplysninger å finne om dette batteriet.

1800-1890
Østre batteri ble etablert i 1807, nær Kolerakirkegården, og satt opp med seks 18 punds kanoner. Sammen med tilsvarende batteri på Galgebergtangen og Christiansholm festning skulle en eventuell fiende hindres i å trenge inn i østre havn. I batteriet var det oppført et vollavetthus og to ”blenderte” ammunisjonshus. Batteriet ble nedlagt i 1872. Området ble senere benevnt ”Østre leir”. I dag kan en i ytterkantene av batteriområdet se de fine steinsettingene som begrenset området. En ser også murer, med jordvoll oppå, som var den ”blendering” som beskyttet ammunisjonshusene mot beskytning. I bakkant av området sees to særdeles kraftige grunnmurer, satt opp under 1. verdenskrig.

Morterbatteriet like syd for ”Utkikk” ble etablert i 1807 med to 50 punds mortere og fire 24 punds kanoner. Besetning 24 artillerister 48 infanterister. I 1824 ble skytset overført til Søndre batteri. Batteriet ble satt opp igjen i 1849, da med fire mortere. Nedlagt i 1872.

Vestre batteri, anlagt i 1808 på Gamleberget. Besto av to linjer, oppsatt med seks 18 punds kanoner og to 50 punds mortere. Besetning 48 artillerister og 96 infanterister. Batteriet forfalt etterhånden og ble ikke restaurert.

Søndre batteri ble anlagt i 1812 helt syd på Odderøya og satt opp med seks 18 punds og fire 8 punds kanoner. Antall og type kanoner har variert opp gjennom årene. I 1838 hadde batteriet 7 kanoner og en besetning på 42 artillerister og 84 infanterister. I 1840-årene ble batteriet utbedret, det ble oppført to vollavetthus og et peleverk med skyteskår og bankett til ryggdekning. I 1853 ble det bygd et bombefast kruttårn med plass til 100 centner krutt (en centner ca 50 kg). Batteriet hadde en vaktmannsbolig som i 1904 ble forlenget med 4 meter til den størrelse bygningen har i dag.

1890-2000.
Den store utbyggingen av festningsverker ved Kristiansand foregikk i tiden 1895 til 1905. Betegnelsen Kristiansands befestninger, endret man i 1937 til Kristiansand festning. Anleggsarbeidene på Gleodden kom først i gang (1895) med 3 stk 15 cm kanoner Armstrong M 1897 og 2 stk 6,5 cm kanoner Hotchkiss M 1895. Kanonene sto ferdig montert i 1897. Batteriet fikk besetning i 1898. Det tok litt tid før man kom i gang med utbyggingen på Odderøya, men her foretok man en sterk utbygging med flere batterier:

Haubitsbatteriet hadde 4 stk 24 cm haubits St. Chamond M 1902, montert på toppen av øya.

21cm batteriet med 2 stk 21 cm kanoner St. Chamond M 1902, satt opp på østsiden av toppen. 6 stk 15 cm kanoner Armstrong M 1897, fordelt med 2 kanoner på

Vestre batteri, Mellombatteriet og Østre batteri. I tillegg 2 stk 6,5 cm kanoner Hotchkiss M 1895 og 4 stk 7,5 cm feltkanoner M 1901. Alt sammen moderne materiell. Anleggsarbeidene startet i 1901 og kanonene var på plass i 1904. Denne gruppering av kanonmateriellet beholdt man helt frem til 1940. Det var dette materiellet vi møtte det tyske angrepet med i 1940, men dessverre var ikke alle kanonene bemannet. Så å si alle standplassene til disse kanonene og tilhørende kommandoplasser er fullt synlige den dag i dag.

Opplysende veiskilt er satt opp og plakater ved de fleste objekter gir en kort historisk omtale. Over vises en 15 cm Armstrong kanon til venstre og til høyre 2 av 24cm Haubits på Odderøya.
Norske planer om å flytte kanonene til mer fremskutte posisjoner var vedtatt i 1937, men man rakk ikke å gjennomføre disse før det tyske angrep i april 1940. Sommeren 1940 begynte tyskerne å omorganisere kystforsvaret omkring Kristiansand. Først flyttet de 2 stk 21 cm kanoner til Laksevika. Høsten samme år flyttet de 3 stk 15 cm kanoner til Kjære på Flekkerøya og de 3 siste fra Odderøya til Randøya. 15 cm batteriet på Gleodden ble flyttet til Ålesund. Dermed var det bare Haubitsbatteriet samt et sperrebatteri med 2 stk 65 mm kanoner igjen på Odderøya medio 1941.

Etter krigen ble det i 1946/47 satt opp 2 stk 10,5 cm K331(f) kanoner i Mellombatteriets standplasser. Kanonen var opprinnelig en feltkanon, men ombygd med sokkelaffutasje til kystartilleriformål. Den var utstyrt med kikkert som siktemiddel, hadde skruemekanisme og delt ladning, sprenggranater og pansergranater. Rekkevidde 12 000 m. I 1958 fikk en klarlagt stor slitasje som gjorde sitt til at kravet om utskifting av kanonene ble påtrengende. Den startet senere i 1958 og fortsatte i 1960. Erstatningen var 2 stk kanoner av type 10,5 cm SKC/32. En tredje kanon av samme type ble montert i standplassen til kanon 1 i det gamle Østre batteri. Rekkevidde til disse kanonene var ca 15 000 meter, skuddtakt ca 12 skudd i minuttet. Standplassene ble modifisert, men kanonene sto fortsatt i åpne brønner. Kanonene, som opprinnelig var beregnet for luftvernskyting, kom fra Løvåshaugen i Bergen. De hadde skipsskjold og fikk på Odderøya i tillegg et «paraplystativ» med presenning mot vær og vind. Av disse har vi i dag beholdt de 2 kanonene som ble montert i Mellombatteriets standplasser.

Batteriet var operativt til 1994 da det ble nedlagt og det ble ikke lenger utdannet betjening til kanonene og batteriets ildledningsutstyr.

Batteriet hadde som hovedoppgave å beskytte minefeltet mellom Oksøy fyr og Grønningen fyr.

Batteriet var tilført ny ammunisjon i 80 årene og hadde den mest moderne ildledning. Det siste grunnet Skyteskolen for Kystartilleriet tilstedeværelse på øya. Skolen hadde ansvar for spesialutdannelsen av befal til Kystartilleriet.

Kilder: (1) ”Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider” av oblt Karl Leewy.
(2) ”Kanonene ved Skagerak” av Jan E. Fjørtoft.
(3) ”Kristiansand Befestningers Historikk” av oberst O. M. Calmeyer.
(4) ”Det sjømilitære forsvar på Agder” 2003 NTS

Kanskje du også er interessert i å lese om dette?

Tegning av Odderøya med skip på sjøen

Litt historikk om Odderøya

Øya som opprinnelig var en halvøy, ble skilt fra fastlandet i ca 1660 ved en utgravd kanal. Etter kanalens ferdigstillelse opprettholdt man forbindelsen til Odderøya ved hjelp av båter, senere over en svingbro. Den ble i begynnelsen av 1930-årene avløst av en fast veibro.
Eksteriør av peisestuen fra Stein Nygårds postkortsamling

Peisestueområdet

Dette er et område med lange tradisjoner i byen og for byens befolkning. Selv mens det enda var miltær aktivitet på Odderøya så hadde byens borgere adgang til dette stedet og visste å benytte seg av dette