KARANTENESTASJONEN/ – HAVNEN
1.juli 1831 ankom vel 100 skip som ble lagt i karantene. Dette året var et vanskelig år slik at Hannevika også måtte tas i bruk som karantenehavn. Fra begynnelsen av var det meningen at karantenestasjonen i Kristiansand skulle betjene Norge, Danmark ogHolstein. En tid var den internasjonal i det flere europeiske stater ga sitt bidrag. Hvis det kom større eller flere skip på en gang, måtte de derfor ligge på reden for den «moorring» (fortøynings ring) som var satt på et passende sted for å gi de større skipene den fullkomne sikkerhet. På den største holmen- Blegerøya – i karantenehavnen ble det bygget et pakkhus som ble benyttet til desinfisering av lasten ved røyking, rensing og lufting.
Karantenehavnens opprinnelige navn var Hullet eller Odderøyhullet som ble brukt helt til lasarettet ble bygd. Den innerste delen ble kalt Bendiksbukta. Bukten nærmest kirkegården ble i 1880-1890-årene av mange kalt Kjerregårdsbukta.
KOLERAKIRKEGÅRDEN / KJERREGÅRDSBUKTA
En del av skipene som kom inn til karatenehavnen hadde hatt dødsfall forårsaket av kolera ombord. På slike skip ble det en grundig rensing og lufting, tildels også røyking av last og rom. De syke som døde på lasarettet ble begravd på Kolerakirkegården. Før karantenestasjonen ble anlagt ble pest-døde begravd på Hospitalkirkegården. Østre strand batteri ligger på høyden sørøst for kolerakirkegården.
Sei imellom kalte soldatene batteriet for «Alkebatteriet».