KARANTENESTASJONEN/ – HAVNEN
1.juli 1831 ankom vel 100 skip som ble lagt i karantene. Dette året var et vanskelig år slik at Hannevika også måtte tas i bruk som karantenehavn. Fra begynnelsen av var det meningen at karantenestasjonen i Kristiansand skulle betjene Norge, Danmark og Holstein. En tid var den internasjonal i det flere europeiske stater ga sitt bidrag. Hvis det kom større eller flere skip på en gang, måtte de derfor ligge på reden for den «moorring» (fortøynings ring) som var satt på et passende sted for å gi de større skipene den fullkomne sikkerhet. På den største holmen, Blegerøya, i karantenehavnen, ble det bygget et pakkhus som ble benyttet til desinfisering av lasten ved røyking, rensing og lufting.
Karantenehavnens opprinnelige navn var Hullet eller Odderøyhullet. Det ble brukt helt til lasarettet ble bygd. Den innerste delen ble kalt Bendiksbukta. Bukten nærmest kirkegården ble i 1880-1890-årene av mange kalt Kjerregårdsbukta.
KOLERAKIRKEGÅRDEN / KJERREGÅRDSBUKTA
En del av skipene som kom inn til karantenehavnen hadde hatt dødsfall forårsaket av kolera om bord. På slike skip ble det en grundig rensing og lufting, til dels også røyking av last og rom. Fartøyene måtte ligge 40 døgn i karantene. Dersom det ikke var utbrudd av kolera eller pest, fikk de lov å seile videre.
De syke som døde på lasarettet ble begravd på Kolerakirkegården. Før karantenestasjonen ble anlagt, ble pest-døde begravd på Hospitalkirkegården. Østre strandbatteri ligger på høyden sørøst for kolerakirkegården.
