Fra siste halvdel av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet lå Festningens og Marinens lagrings- og vedlikeholds område for kanon ammunisjon i den nordvestre del av Odderøya og på Lagmannsholmen. Krimkrigen midt på 1800-tallet medførte en rivende utvikling av kanonmateriellet. De nye såkalte bombekanonene ble også innført på befestningene i Kristiansand.
De nye kanonene ble laget etter nøye oppgitte kalibertoleranser, slik at både presisjon og skuddvidde økte betraktelig. Men dette stilte store krav til lagring og vedlikehold av kruttet. Derfor ble det bygget nytt krutthus og nytt ammunisjons laboratorium nordvest på øya i perioden 1857 – 1867. De er avmerket i Odderøyakartet fra 1867. Ammunisjons laboratoriet ligger på en fjellhylle som er sprengt ut ca 8 m lavere enn krutthusene. Et eventuelt sprengnings uhell under det risikofylte arbeidet i laboratoriet ville derved hindres i å spre seg til i krutthusene.
Krutthuset på Søndre batteri
Marinens krutthus eksisterer ikke lenger. Det ble avgitt til Kristiansand befestninger i 1924 og er blitt revet. Samme sted ble Festningens artilleriverkested bygget etter andre verdenskrig. De to øvrige bygningene – ammunisjons laboratoriet og Festningens krutthus – er de siste av den eldre militære bebyggelsen på øyas vestside som fremdeles er i god bygningsteknisk stand.
Da havnevirksomheten i Vesterhavna økte på 1900-tallet og behovet for dypvannskai presset på, måtte ammunisjons virksomheten flyttes til øyas østside av sikkerhetshensyn. Laboratoriet ble ominnredet til bolig og Festningens krutthus er siden blitt brukt til lagring av forskjellig materiell.
I brev fra Det kongelige Forsvarsdepartement til Festnings artilleriet datert 20. september 1916, ga forsvarsministeren ”bemyndigelse til at iværksette omindredning av den gamle laboratoriebygning paa Odderøen saaledes at den blir tjenlig som bolig for bevoktningsschefen.”
Daværende bevoktnings sjef var kaptein Ole A. Fosby som med grad av oberstløytnant var kommandant på festningen under det tyske angrepet 9. april 1940. Fra 1930 til 1936 bodde det kapteinkvartermestre i boligen. Fra 1936 og frem til april 1940 bodde oberstløytnant Birger K. Ullern i boligen.
Etter den 2. verdenskrig var Orlogs stua bolig for sjefene for Marine kommando Sørlandet (fra 1962 Sjøforsvars kommando Sørlandet). Følgende sjefer bodde i boligen:
Kommandør Gunnar Hovdenak 1945 – 1950
Kommandør Hans P. Henriksen februar 1950 – 1959
Kommandør Reidar Gram Bruusgaard 1959 – 1963
Kommandør Reidar Michael Sars 1963 – 74
Den betydelige økningen i havnevirksomheten forverret boforholdene i det gamle laboratoriet. Kommandant boligen som ble bygget i 1918 og som etter andre verdenskrig hadde vært brukt til kontorer for Sjøforsvarsdistriktet, ble tilbakeført til boligstatus. Kommandør Sars flyttet dit i 1974, og den tidligere laboratoriebygningen ble kondemnert som bolig.
Men Sjøforsvarsdistriktet ønsket å bruke bygningen til befalsmesse for å dekke det økte behovet ved mobilisering. Derfor ble det inngått leiekontrakt med Kristiansand Orlogsforening (KOF) som mot å sørge for vedlikehold, fikk ta bygningen i bruk til forenings formål. Av andre foreninger som har hatt anledning til å legge sin virksomhet til bygningen kan nevnes Hærens Offisersforening, Marinens Krigsseiler- forening, Redningsselskapets Kvinneforening og den dansk/norske Marines Helgolands laug.
I årene fra midt på 1800-tallet ble det bygget flere veier på Odderøya av den driftige ingeniør major Sibbern. Fra denne tiden stammer veien fra det flate område nordvest på øya, og som opprinnelig gikk ned til Badehusbugten på øyas vestside. Bukta ble fylt igjen da Silokaia ble anlagt i 1920-årene. Denne veien har en avstikker til laboratoriebygningen, og veien er fullt brukbar i dag også for kjøretøyer. Det er også anlagt en trapp med 50 trinn fra fjellhyllen opp til magasin bygningene.
Riksantikvaren uttaler;
”Befestningsanleggene, veinettet, de bevaringsverdige bygningene, fornminnene og de øvrige sporene etter bygninger og anlegg på Odderøya danner sammen med terrenget en helhet og et kulturmiljø som i nasjonal militærhistorisk og antikvarisk sammenheng er meget bevaringsverdig”
Historien så langt forteller om en gradvis rasering av militær historiske anlegg på Odderøya. Det er et paradoks at kommunen planlegger å flytte Vest-Agder museets gamle bygninger fra Kongsgårds området til et nytt museumsområde på Odderøya, mens de få militærhistoriske bygningene som allerede befinner seg i museumsområdet skal rives.
I media presenteres nå Odderøya som ”kulturøy midt i byen”. Byplansjefen skriver i et debattinnlegg om byutvikling at ”.. den viktige kampen som byen bare må vinne, det å sikre og bevare byens røtter, så vel verneverdige miljø og enkeltbygg som andre egenskaper som dokumenterer byens historie og som gir byen særpreg og egenart.”
Det var lenge bare to bygninger med forsvars historisk verdi igjen i området på øyas vestside, Krutthuset og Orlogsstua. Kommunen ville rive Orlogsstua for å lage ny vei ned til Silokaia. Orlogs stua brant ned i januar 2013 og kommunens problem ble dermed løst !
Nå er det kun det gamle kruttmagasinet som er igjen av den gamle bygningsmassen. Dette bygget ble benyttet som klesdepot og lager når det ikke lenger skulle benyttes som kruttmagasin Dette var i drift helt fram til 1993. En kan tydelig se at bygget har fått et tilbygg etter at det ikke lenger skulle brukes som krutthus.
Ammunisjons laboratoriet på Odderøya under den kalde krigen (1945-1994)
I dag huser dette bygget Hobby snekkerne og er lokalisert 5o meter syd for Odderøya Amfi. Bygget hadde sitt spesielle kjennetegn ved at det ikke var dør mellom de forskjellige rommene, men alle rom hadde dør ut i det fri. Dette var en sikkerhetsforanstaltning som skulle forhindre at en eventuell eksplosjon skulle forplante seg til flere avdelinger.
Ved ammunisjons laboratoriet arbeidet en fyrverker (offiser og leder), arbeidsformann og 4-5 arbeidere.
Oppdraget avdelingen hadde var å kontrollere ammunisjonen til artilleriet som Kystartilleriet hadde. Denne avdelingen skulle kontrollere ammunisjonen til 127 mm skytset for hele landet. Det ble sendt inn bla krutt prøver fra alle fort som hadde 127 mm kanoner og det ble kontrollert om kruttet hadde de egenskaper det skulle ha. Dersom det ble funnet avvik, måtte alle drivladninger (krutt) byttes ut. Denne avdelingen utførte da dette arbeidet med å skifte krutt i alle drivladninger til vedkommende fort.
I tillegg til dette arbeidet hadde ammunisjons laboratoriet ansvar for all ammunisjon til alle avdelinger (fort) i sjøforsvarsdistriktet og produserte ammunisjon som ble benyttet under øvelser med artilleriet.
Avdelingen hadde også ansvar for at all ammunisjon på fortene var lagret i henhold til de krav til temperatur og fuktighet som var satt.
